Femundsmarka
I Femundsmarkas karrige landskap gråner krokete furukjemper i et hav av streinblokker. Fra bortgjemte sjøer runger storlommens skrik gjennom natta. Her har sportsfiskere og fjellvandrere stemningsfulle opplevelser i vente.
Et urtidslandskap fra istida….
Store deler av Femundsmarka ligger som et øde, urtidspreget landskap formet av isen da den trakk seg tilbake for ti tusen år siden. Området er rikt på stein- og grusmasser (morener) og store steinblokker som isen flyttet med seg. Et særtrekk er de smale ryggene, såkalte rogenmorener, som bukter seg ut i sjøene og danner et mylder av nes og øyer. Navnet har det fått etter sjøen på svensk side.
Et viktig formål med nasjonalparken er å bevare dette karakteristiske dødislandskapet med innsjøer, blokkmark og furuskog – ”Norges morgenland” som det er blitt kalt.
Selv om det karrige landskapet ikke gir grunnlag for noe rikt dyreliv, har flere arter sitt naturlige livsmiljø her. Av store rovdyr har jerv tilhold i området, mens bjørn og gaupe er mer sjelden. Et spesielt innslag er moskus som etter å ha utvandret fra Dovrefjell, har etablert seg nord i nasjonalparken. Tamrein er vanlig i Femundsmarka, som er et av de sørligste områdene i Norge med samisk reindrift.
Kraggfuru og ulvelav…
De krokete og værbitte furutrærne i Femundsmarka er preget av den næringsfattige berggrunnen og et tørt innlandsklima med lange og strenge vintrer. Harde livsvillkår gjør at furutrærne står glissent, noe som gir et åpent terreng i det meste av nasjonalparken. Tettest står furuene i skjermede områder som langs nedre deler av Mugga og Røa.
På stammer og greiner av gammel tørrfuru vokser rikelig av den sjeldne, gulgrønne ulvelaven. Mange furustammer i området har også reirhull etter tretåspetten, og i barksprekker gjemmer lavskrika unna bær og sopp om høsten.
Midt på 1700 tallet startet Røros kobberverk sin storstilte utnytting av skogen i Femundsmarka, og spor etter kullbrenning til smelteovnene finnes helt inn til riksgrensa. Hogsten til kobberverket avtok etter 1860, men skogsdriften fortsatte helt til 1965, og spor etter hogst finnes i mesteparten av nasjonalparken – også langt fra vassdrag egnet for fløting.
Glitrende vassdrag med sprelsk fisk…
De tallrike vassdragene med klart fjellvann gir liv til den golde naturen. En rekke ender og vadefugler har tilhold her, og av og til kan fiskeørna dukke opp over blinkende vannspeil med fisk i klørne. I noen av de større vassdragene har beveren etablert seg, og setter sine tydelige spor med felte trær og solide demninger.
Funn av dyregraver og gamle boplasser vitner om at Femundsmarka har vært benyttet til jakt og fangst langt tilbake i tid. I våre dager er det helst fjellvandrere som ferdes langs stiene, og en av nasjonalparkens viktige funksjoner er å sikre mulighetene for et enkelt friluftsliv.